HAAKON MACK OVERVAAG
Selv om Flytoget knapt har nådd skolemoden alder, har lyntoget til og fra hovedflyplassen allerede vist seg oppgaven voksen. Men Flytog-sjef Thomas Havnegjerde har større ambisjoner enn som så.
De har på få år blitt en del av vår reisehverdag. Disse sølvgråe sigarformede lyntogene som suser forbi selv de mest fartsgale trafikksynderne på sin vei til eller fra Gardermoen. Med 200 daglige avganger har Flytoget en punktlighet på 97 prosent, noe som en og annen flysjef bare kan oppnå i sine villeste feberfantasier.
Dette har brakt NSBs lillebror opp på andreplass på Norsk Kundebarometers oversikt over selskaper med høyest kundetilfredshet, og Flytoget fikk tredjeplass på lojalitet.
Han har derfor god grunn til å koste på seg et bredt glis, administrerende direktør Thomas Havnegjerde, når han legger ut om Flytogets suksess, både økonomisk og kommersielt.
- Vi har klart noe så unikt som å kutte kostnader og samtidig øke kundetilfredsheten. Det er sjeldent at disse to elementene henger sammen, slår han med tilfredshet fast.
Så bra går det om dagen at potensielle kjøpere har meldt sin interesse.
Skulle selges
Dersom Bondevik-regjeringen fortsatt var i live, ville trolig Havnegjerde hatt en utenlandsk eier å rapportere til. Regjeringen ønsket å selge ut enkelte statlige bedrifter, og en av dem var Flytoget.
- Det var utlandske aktører som viste stor interesse for å kjøpe oss, avslører Havnegjerde.
Uten å nevne navn antyder han at det både var finansielle institusjoner og industrielle aktører i Europa som var interessert.
Det er ikke til å undres over at beilerne meldte seg på banen, når vi tar en titt på regnskapet. På to år har selskapet gått fra et underskudd før skatt på 104 millioner kroner til et overskudd på 75,3 millioner i fjor. Og med et halvårsresultat på 82 millioner kroner før skatt er det mye som tyder på at 2006 blir et særdeles godt år.
I den samme perioden er selskapets gjeld redusert fra svimlende 950 millioner kroner til
250 millioner.
Men da regjeringen Stoltenberg tiltrådte, ble salgsprosessen lagt død. I overskuelig framtid skal bedriften styres av staten, og dermed basta.
Møtt med skepsis
- Hva skyldes den åpenbare suksessen?
- Først og fremst har vi vært flinke til å bygge opp en kundeorientert kultur internt, hvor vi har lagt vekt på å ha de riktige menneskene til de rette oppgavene. Dernest har vi fokusert på å trene medarbeiderne til å øke prestasjonsevnen. Og sist, men ikke minst, så har vi vært nøye med å passe butikken. Stram kostnadsstyring innenfor alle ledd i virksomheten gir nå resultater, forklarer han.
Akkurat det var det ikke mange som trodde var mulig i 2002, da regjeringen besluttet å skille Flytoget ut fra NSB. Som en av sine første utfordringer i direktørstolen fikk Havnegjerde den for mange uoverkommelige oppgaven å skaffe til veie 950 millioner kroner i finansiering av det nye selskapet.
- Det var en vanskelig tid med synkende passasjertall grunnet nedgangen i flytrafikken, noe som førte til en lunken interesse fra bankene. Skeptikerne mente trafikkgrunnlaget var for svakt til betjene en såpass stor gjeld, sier han.
Først lillejulaften 2002 - åtte dager før fristen - falt brikkene på plass, og selskapet fikk sin åpningsbalanse 1. januar 2003.
Siden da har det bare gått en vei - oppover.
Lite kjent toppleder
Kontorene til Flytoget ligger som seg hør og bør i nærheten av Oslo S. I en sidegate til Karl Johans gates nedre del finner vi lokalene
i et område hvor tiggere og narkomane for lengst er blitt en del av gatebildet.
Her blir vi smilende tatt i mot av en genserkledd Havnegjerde som ikke akkurat ser ut som en durkdreven jernbanepamp. Den 44-årige siviløkonomen, med 14 års fartstid fra SAS, har et gutteaktig utseende som ikke helt rimer med hans påståtte alder.
Det er imidlertid mange som blir svar skyldig når navnet Thomas Havnegjerde dukker opp, selv om han leder en bedrift med 4,5 millioner reisende i året.
- Han er ikke akkurat noen Stordalen, kan en kilde fortelle oss.
En annen påpeker hans grundighet, tålmodighet og strukturerte arbeidsform. Men noen medianisse er han ikke.
- Vi sender ut en pressemelding når vi har regnskapstall å rapportere. Men ellers er vi i en bransje som ikke avler de helt store nyhetene, kanskje med unntak av når noe negativt inntreffer, sier Havnegjerde som heller ikke har en egen informasjonsavdeling.
Det var i 2001 at daværende direktør Berit Kjøll hentet Havnegjerde fra SAS. Hun behøvde en varemerkebygger til stillingen som kommersiell direktør. Og da Kjøll kort tid etter meldte overgang til Telenor, var det Havnegjerde hun anbefalte til toppjobben.
Vil konkurrere med NSB
Selv om togselskapet lever et forholdsvis forutsigbart liv, ønsker Flytog-sjefen å entre nye jaktmarkeder.
- Vi har et relativt snevert produkt hvor potensialet på mange måter er tatt ut, spesielt om morgenen og ettermiddagen når trykket er størst. Vi ønsker derfor å konkurrere på andre strekninger hvor det er et forsvarlig trafikkgrunnlag. Det ligger også et samfunnsmessig aspekt i at flere kan trafikkere på strekninger hvor det er gjort betydelige investeringer, framholder han.
Men til forskjell fra den forrige regjeringen er konkurranseutsetting av jernbanestrekninger et fremmedord i Stoltenberg-regjeringens strategier. Det liker Havnegjerde dårlig.
- Ved å sette ut strekninger på anbud får samfunnet vesentlig mer togproduksjon for mindre kroner. All erfaring tilsier at konkurranse er sunt, også innenfor tog, sier han engasjert.
At forholdet mellom NSB og Flytoget av og til kan minne om
to småkranglete søsken skinner igjennom når vi tar opp temaet Lillestrøm. Til manges irritasjon har Flytoget ikke lov til å sette av eller ta opp passasjerer på Lillestrøm, som ikke har Gardermoen
i sine reiseplaner.
- Da Norges Varemesse flyttet til Lillestrøm, søkte vi om konsesjon på denne strekningen.
I henhold til konsesjonsvilkårene skal imidlertid slike forslag sendes NSB til høring, og de satte foten ned. Resultatet er at kundene har et mye dårligere tilbud uten oss, sier Havnegjerde som mener NSB også ville tjent på konkurransen.
SAS-broiler
Thomas Havnegjerde er oslogutt, men tilbrakte sine ni første leveår
i Sverige. Det var farens legegjerning som førte familien på fem til Stockholm.
Etter hvert ble det Norge igjen, med videre skolegang og fire års siviløkonomstudier på BI, før SAS ble hans første arbeidsgiver. Men det var takket være en iherdig viljestyrke.
- SAS skulle ha tre lederkandidater, og nyutdannede ble oppfordret til å søke. Jeg var en av de 347 som ikke fikk plass. Jeg ringte derfor til den ansvarlige for å få en forklaring. Fem minutter etter at samtalen fant sted ble jeg ringt opp igjen og bedt om å stille på intervju. Kort tid etter ble programmet utvidet til å omfatte fire personer, hvorav jeg var den fjerde, minnes han.
Siden ble det en rekke arbeidsoppgaver i SAS, både i inn- og utland, før han i 1996 ble ansvarlig for flyselskapets merkevarebygging.
Vil vestover
Selv om det meste går på skinner om dagen, har Havnegjerde også noen utfordringer å sysle med. Det ene er sykefraværet som i 2005 endte i snitt på 11,9 prosent. Landsgjennomsnittet er noe over syv. For å bøte på dette tilbys nå operativt personell i større grad andre oppgaver, dersom de av sikkerhetsmessige grunner ikke er i stand til å utføre sitt egentlige arbeid.
- Etter at vi iverksatte disse tiltakene har sykefraværet falt 11 måneder på rad, og vi ligger i rute hittil i år, påpeker han.
En annen utfordring er Flytogets noe maskuline preg. Undersøkelser viser nemlig at mange assosierer Flytoget med dresskledde menn i 40-årene.
Som den merkevarebyggeren han er, har Havnegjerde derfor initiert et nytt profilprogram om bord i togene for å få en mykere og mer fargerik framtoning, for å tekkes flere kundegrupper.
- Er det ikke på tide å se deg om etter noe annet å gjøre når det går så bra om dagen?
- Så langt i fra. Vi har fortsatt mye å gripe tak i, både på kostnads- og inntektssiden. Min jobb er å løfte steiner for å søke etter mulige forbedringer. Her er det fortsatt upløyd mark, svarer han, før han legger ut om sin store ambisjon:
- Det skjer en betydelig vekst i bedriftsetableringer vest for Oslo. Vi ønsker derfor å flytte vårt trafikkmessige tyngdepunkt fra Oslo S til dette området, ikke minst når de nye dobbelsporene mellom Asker og Skøyen er klare. Vi har også ambisjoner om å kjøre helt til Drammen, men da må det skje en bedring av parkeringsforholdene ved stasjonen, sier han målbevisst.
Så gjenstår det å se om en viss storebror stikker kjepper i flytoghjulene også her